rettigheter 

Dette er nærmere regulert i henholdsvis avhendings- og eiendomsmeglingsloven. Formålet med bestemmelsene er at kjøperen skal få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å vurdere eiendommen.

Det er to hovedtyper avtalebrudd fra selgerens side; forsinkelse og mangel. Avtalebrudd fra selgerens side gir kjøperen en rekke sanksjonsmuligheter.

Kjøper skal overta boligen som avtalt. Dersom boligen ikke stilles til kjøperens disposisjon til rett tid, kan kjøperen kreve oppfylling av avtalen, heving, erstatning, eller holde tilbake en forholdsmessig del av kjøpesummen, jf.avhl. § 4-1. Heving av avtalen kan bare påberopes der forsinkelsen er vesentlig.

Boligen skal være i samsvar med de krav til "kvalitet, utrustning, og annet som følger av avtalen" jf. avhl. § 3-1 første ledd. Når det skal vurderes hvorvidt det foreligger mangler ved en eiendom, må det tas hensyn til hva som er avtalt, eiendommens alder og generelle tilstand, pris, hvilke opplysninger som er gitt ved salget m.v. Eiendommen selges ofte med en klausul om "som den er ", jf. avhl. § 3-9. Det betyr at feil/mangler ved boligen må være "vesentlige" for at kjøperen skal kunne påberope seg disse. Avhendingsloven oppstiller imidlertid begrensninger for når det er adgang til å inngå avtale etter § 3-9. Eiendommen må bl.a ha vært benyttet som bolig i minst ett år, jf. §1-2 annet ledd.

Det kan ikke gjøres gjeldende mangler som kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen har unnlatt å undersøke eiendommen, eller uten rimelig grunn latt være å følge en oppfordring fra selgeren (eller eiendomsmegleren) om å undersøke eiendommen, kan det ikke gjøres gjeldende mangler som kjøperen burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Selgeren skal likevel gi nødvendige opplysninger om boligen.

Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund.